28 dager. 3 topper.

Knaus 1. Kolsåstoppen. 379moh.

LØRDAG 30.5: Lengde opp og ned neppe mer en 2,5km.

Verken høyt eller ukjent. Verken langt eller utfordrende. Men vått, søkkvått. For en familie med høye planer er turen en gylden mulighet til å gå inn sko, sjekke at regntøyet er tett og at kameraet tåler litt nedbør. Eller masse nedbør om du vil. Det tålte det. På toppen åpnet skyene seg litt, men kun for noen sekunder for før vi viste ordet av det blåste det opp skikkelig. Heldigvis var alt det tekniske i orden

Knaus 2. Mørkonga. ca550moh.

SØNDAG 7.6: Rundtur på nesten 8km. Fantastisk tur med mye vær og masse natur. Fyldig skogsti fører oss opp mot en steinfylt og bratt skråning som flørter med steinras før en stor revne i fjellet dukker opp.

Nok en gang opplevde vi øs pøs og mens fjellet prøver å sluke oss prøver himmelen å drukne oss. Men vi kommer opp. Og som premie kommer solen. Og varmen.

Vi fortsetter rundturen gjennom den trollske skogen og når vi kommer til Skardtjernet er det nesten så badebukser hadde vært på sin plass. En liten lunch. Litt energi før turen ned. 4 timers rundtur med 3 gode pauser.

Topptur. Galdhøpiggen. 2469moh.

LØRDAG 27.6: Opp og ned fra Spiterstulen. Nesten 15km. 6,5 time opp. 2,5 time ned. Over 1300 høydemeter.

Etter to turer i regnvær stilte Galdhøpiggen med skyfri himmel. Vi kom oss avgårde rundt ni etter en god frokost på Spiterstulen. Frem til vi traff snøen gikk vi på fine skogstier og selvom vi prøvde å holde et jevnt tempo gikk det litt i rykk og napp. Vi holdt følge med et turfølge oppover de første par strekkene oppover snøen, men måtte gi tapt for jevn hastighet fra den andre gruppen. Flere pauser med mat, drikke og litt ekstra energi gjorde at selvom vi ble forbigått av de fleste klarte vi å holde mot og humør oppe.

Solen varmet og turen opp gikk med tskjorte, men den vårvarme snøen krevde lange bukseben og gamasjer. Etterhvert som vi når topp på topp på topp og mennesker på vei ned måtte både store og små grave litt ekstra inn i viljen, men toppen nådde vi, omtrent mutters alene og på toppen skinte vi mer enn solen.

Stolte foreldre, stolte barn og med utsikt over hele kongeriket. Nesten. Matpakkene har aldri smakt bedre. Toddyen har aldri gitt mer energi. Og jaggu dukket det ikke opp et annet par som bød på et frieri på toppen. Med lykke i hjerte, mat i magen og sol i nakken gikk turen ned overraskende fort takket være godt oppakte renner nedover fjellsiden. Hva mer kan vi be om? Litt flere solkremstopper kanskje.

I det vi når “lavlandet“ ved elva etter 9,5 time på fjellet og førstemann passerer broen inn på Spiterstulen ringer matklokka. Snakk om perfekt timing. Alt i alt er vi enige om at vi neppe kan få en bedre tur verken opp eller ned. Barna konkluderte med at nå hadde vi vært på Galdhøpiggen så vi trengte ikke flere turen til toppen, men andre turer tar vi gjerne.

Far har begynt å snuse på Storen.